Det er mange måtar å slå i hel ei fluge på. Her kan du sjå korleis ein
teiknar ser for seg korleis dei ulike kunstretningane ville ha illustrert
dette:
Den surrealistiske versjonen pleier eg å kalla Lektor Øyros metode, for eg tenkjer den illustrerer godt mine pedagogiske evner, slash metodar. Eksempel: eg underviste i hine hårde dage på ein såkalt "polyteknisk høgskule". Det høyrest jo fint ut, men den var hverken særlig polyteknisk eller veldig høg. Og den var for ein stor del befolka av personar som ikkje kom inn på, eller ville inn på (?) vanlige høgskular. Eg skulle gi disse ein introduksjon til informasjonssystem, og spurte meg sjøl om ka som kunne vera ein artig inngang: "Jau", svarte eg, "det må vera semaforversjonen av Wuthering heights" (Monty Python sin versjon av Emily Brontë-klassikaren, men også basert på "International Guide to Semaphore Code") Fantastisk: Kunsten møter komedien OG faget på ein gong! Men som så ofte skjer med mine geniale pedagogiske idear, så fall den til jorda med ikkje eingong eit brak.
Beklageligvis ser ikkje denne sketsjen ut til å vera til å oppdriva på nettet. Det eg derimot fant var animasjonane under. Heldigvis har ein eller annan smarting delt sketsjen opp i ti småklipp som er gjort om til animerte bilder i webp-formatet og lagt ut. Og dette er verkelig komklipp på detaljnivå. Dessuten (og dette kan neppe understrekast nok) er kortversjonar av filmar og kunstverk veldig nyttige. Ein opera kan ofte forkortast til eit par setningar, og heile kunsthistorien har vi alt gått gjennom. Monty Python kokte Wuthering heights ned til ca to minutt. Så dette utdraget av ein kortversjon er den ultimate kortversjonen. Alternativt kan ein også lesa boka, men kem gjer det når dette er alt du behøver?
* Et tu Brute? Ein elev skal etter som soga seier, ha sitert Caesar som "Ka e da Brutus? Har eg gjort deg noke?". Men etter tradisjonen seier altså Caesar "Et tu Brute!" dvs. "Også du, Brutus". Men sjøl om Shakespeare skriv så, så sa Caesar aldri dette. Ei heller var Brutus hverken hans næraste ven eller hans største forredar.
Heile episoden Monty Pythons Flying Circus Sesong 2 Episode 2. Hvis du vil hoppa rett til "vår" sketsj, så begynner den på ca. 17:10. Men kan med fordel sjåast in extenso.
Den surrealistiske versjonen pleier eg å kalla Lektor Øyros metode, for eg tenkjer den illustrerer godt mine pedagogiske evner, slash metodar. Eksempel: eg underviste i hine hårde dage på ein såkalt "polyteknisk høgskule". Det høyrest jo fint ut, men den var hverken særlig polyteknisk eller veldig høg. Og den var for ein stor del befolka av personar som ikkje kom inn på, eller ville inn på (?) vanlige høgskular. Eg skulle gi disse ein introduksjon til informasjonssystem, og spurte meg sjøl om ka som kunne vera ein artig inngang: "Jau", svarte eg, "det må vera semaforversjonen av Wuthering heights" (Monty Python sin versjon av Emily Brontë-klassikaren, men også basert på "International Guide to Semaphore Code") Fantastisk: Kunsten møter komedien OG faget på ein gong! Men som så ofte skjer med mine geniale pedagogiske idear, så fall den til jorda med ikkje eingong eit brak.
Men eg gjer meg ikkje!
For det gjeld altså å velja det rette redskap for situasjonen. For eksempel bør det vera eit ganske opplagt valg for Catherine Earnshaw (Carol Cleveland) å forkynna sin kjærleik til Heathcliff (Terry Jones) med semaforflagg. Menn treng tydelige beskjedar, og tydeligare enn dette kan det vel neppe bli? Alternativet er jo å tenkja på bauner, om de skulle brenne, lissom. Men det blir fort brannfarlig. I dag ville nok Catherine og Heathcliff kommunisert via ein handhaldt elektronisk dippedutt, men kvar tid sine redskap. Og rimeligvis må mannen til Catherine (Eric Idle) snakka i store flagg.Beklageligvis ser ikkje denne sketsjen ut til å vera til å oppdriva på nettet. Det eg derimot fant var animasjonane under. Heldigvis har ein eller annan smarting delt sketsjen opp i ti småklipp som er gjort om til animerte bilder i webp-formatet og lagt ut. Og dette er verkelig komklipp på detaljnivå. Dessuten (og dette kan neppe understrekast nok) er kortversjonar av filmar og kunstverk veldig nyttige. Ein opera kan ofte forkortast til eit par setningar, og heile kunsthistorien har vi alt gått gjennom. Monty Python kokte Wuthering heights ned til ca to minutt. Så dette utdraget av ein kortversjon er den ultimate kortversjonen. Alternativt kan ein også lesa boka, men kem gjer det når dette er alt du behøver?










EXTRAMATERIALE:
Dette var nok jobbigt for mange - nesten som diktanalyse! Som plaster på såret får du derfor no "oppfølgaren" til semaforversjonen av Wutherin "Julius Caesar on an Aldis lamp (signallampe)". Også dette redskapet eit temmelig opplagt valg når skal uttrykkja sin fortvilelse* etter å ha blitt stukken til døde med 23 stikk - den 15. mars:* Et tu Brute? Ein elev skal etter som soga seier, ha sitert Caesar som "Ka e da Brutus? Har eg gjort deg noke?". Men etter tradisjonen seier altså Caesar "Et tu Brute!" dvs. "Også du, Brutus". Men sjøl om Shakespeare skriv så, så sa Caesar aldri dette. Ei heller var Brutus hverken hans næraste ven eller hans største forredar.
LENKER:
Teksten til "The Semaphore Version of 'Wuthering Heights' / 'Julius Caesar' on an Aldis Lamp".Heile episoden Monty Pythons Flying Circus Sesong 2 Episode 2. Hvis du vil hoppa rett til "vår" sketsj, så begynner den på ca. 17:10. Men kan med fordel sjåast in extenso.
Kommentarer
Legg inn en kommentar