Gå til hovedinnhold

Forhøyret

The Pink Panther Strikes Again del 1.

Sidan det er bursdagen min i dag, så vil eg feira med det morsommaste klippet eg har sett - muligens minst like morsomt som det eg starta bloggen med (Fire Yorkshiremenn). Klippet er frå The Pink Panther Strikes Again frå 1976. Som bonus får du i dag ikkje mindre enn to klipp.

Forhistorien

Inspektør Clouseau (Peter Sellers) er blitt sjef for Sûreté etter at hans tidligare sjef, Charles Dreyfus, (Herbert Lom) har  blitt drive til galskap av Clouseau i forrige film The Return of the Pink Panther. No er han i ferd med å sleppa ut frå mentalsjukehuset etter å ha fått kontroll over sitt høgst forståelege raseri mot inspektøren. Men eit sjebnesvangert besøk frå vår inspektør, gjer at han ikkje uventa får tilbakefall.



Og her får vi brekrefta at ein teaterrekvisitt aldri blir liggjande ubrukt!

Atentatet

Som venta klikkar det igjen for Dreyfus, Men han klarer snart å stikka av frå sjukehuset, og går straks i gang med sin hevn mot inspektøren. Planen er å planta ei bombe under leiligheten til inspektøren. Clouseau på si side tar sine forholdsreglar, og kler seg ut som Quasimodo, The Hunchback of Notre-Dame. Sjøl tenaren hans Cato (Burt Kwouk) blir lurt av dette strålande kostymet. Eller blir han det?


Forhøyret

Dreyfus forstår no at det trengs meir drastiske tiltak for å få has på inspektøren, og organiserer derfor ein heil liten hær av kriminelle. Det første han gjer er å kidnappa den berømte kjernefysikaren, professor Hugo Fassbender, (Richard Vernon) og dottera Margo (Briony McRoberts), og tvingar professoren til å byggja eit dommedagsvåpen for han. Clouseau reiser då til England i eit forsøk på å oppklara forsvinningsmysteriet. Her møter vi han i heimen til Fassbender, der han i beste Ellery Queen-stil, foretar eit avhøyr av personalet:



Resten av historien kan du lesa om i neste post: Dreyfus hos tannlegen.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Har du koskräck?

Ein populær figur på åttitalet, både i Sverige og Norge var Lasse Brandeby sin karakter Kurt Olsson som med karakteristisk Elvis-sveis og storruta jakke hadde sitt eige lille tvselskap Kurt Olssons television , som sende frå svigermora si kolonihytte. Med sin kompis Arne (Hans Wiktorsson) bak kamera, og eit dameorkester i stova, kjørte dei på med utrangerte hits frå tidlig sekstital med Siw Malmkvist og Lill-Babs. Men det mest populære innslaget var nok kjendisintervjua han gjorde frå ein kjempesofa på taket av ein møbelbutikk*.  Han innleda alltid med å spørja om vedkommande hadde kuskrekk, og veldig mange vil fremdeles huska hans uforliknelige intervju den legendariske (persen på 2.42 var verdensrekord i 1986, og er fremdeles europarekord. Han er bare slått av ein mann, kubaneren Javier Sotomayor) svenske  høgdehopparen Patric Sjöberg . Eg klarte ikkje embedda dette klippet, men du kan sjå ...

Stugägare Kenneth Lindeman

Svenskane var velsigna med eit av dei store komikarpara gjennom alle tider, nemlig Hasse og Tage (Hans Alfredson og Tage Danielsson). Dei jobba saman frå sist på 1950-talet til Danielssons døydde i 1985, først i Sveriges Radio, seinare i revyar og filmar. Som sagt i forrige post ( One Leg Too Few ) var eit av formata den tøysete samtalen på lavt nivå. Ein gjengangar her var herr Lindeman . Hans Alfredson gjorde denne figuren utallige gonger på scenen. Grunnkonseptet var at Tage presenterte et dagsaktuellt tema, gjerne henta frå avisene, og gav Lindeman  eit yrke og eit fornavn (ofte Malte), som Hasse då improviserte over. Dei fleste av disse sketsjane fins bare med lydspor, som feks. Bigamisten Malte Lindeman . Dette var jo på den tid svenskane begynte å få betre råd, og hyttebyande skaut opp. Men ikkje alle hadde likevel råd til egen hytte, og då vart deling løysinga. Så også for hytteeig...