Gå til hovedinnhold

Not the Nine O'Clock News

Nine O'clock News er den engelske dagsrevyen eller ninyhetene om du vil. Men hvis du guuglar dette, så får du mange fleire treff på parodien Not the Nine O'Clock News. (Heretter kalla Not ...) Det var denne gjengen her: (fv.) Mel Smith, Rowan Atkinson, Griff Rhys Jones og Pamela Stephenson.

Bakgrunnen

I 1979 begynte produsenten John Lloyd å samla styrkar til eit nytt show rundt den då ganske ukjente Rowan Atkinson. Dette var jo før Blackadder og Mr. Bean. Showet var planlagt å starta 2 april, og skulle sendast på BBC2, samtidig med nyhetene på BBC1, og derav navnet. Dette vinduet var på den tid opptatt av John Cleese og Fawlty Towers (Hotell i særklasse), som bare hadde avslutningsprogrammet sitt igjen. Men dette vart utsatt pågrunn av streik :) Så Cleese sende i staden ein sketsj (i rolle som Basil) der han forklarte korfor hotellet hans ikkje var på lufta, og la til at det snart kom til å bli erstatta med ein "sjabbete vekerevy". I ettertid kunne dette betraktast som at Monty Python gav stafettpinnen vidare til ein yngre generasjon - dei såkalte "alternative" komikarane.

Men showet skulle bli ytterligare utsett fordi ein meinte det ikkje passa seg (!!!) midt i  ein valgkamp. Dette fekk den lykkelige følge at Lloyd kunne å henta inn ingen ringare enn Mel Smith og Griff Rhys Jones, samt den Newzealandske Pamela Stephenson. Drømmeteamet var eit faktum. Ikkje mindre heldig for programmet, og engelsk satire i sin alminnelighet, var det at Maggie Thatcher vart statsminister, og - som om dette ikkje var nok - at Ronald Reagan vart president i 1981! Gode tider for satire, og ikkje minst for John Lloyd som skulle fortsetta med å skapa sitt herlige Spitting Image.

Resten er historie. Not ... skulle komma til å gå i fire sesongar, frå 1979 til 1982, med til saman 27 episodar. Showet vart  kjempepopulært, og når vi ser klipp i dag, ser vi at det faktisk har halde seg forbløffande godt, ikkje minst takka være ei lang rad av framifrå tekstforfattarar, med den kjente Clive Andersson i spissen. Du kan lesa heile lista på BBC sine nettsider.

Men kor vart det av Pamela?

Vi skal ikkje skriva så mykje om herrane Rowan, Mel og Griff (for eit navn!) akkurat her, men bare noken ord om Pamela Stephenson: Før Not... hadde ho deltatt i mange seriar i heimlandet, og etter kvart også i England. Ho hadde også prøvt seg på standup, uten å lika det særlig. Og sjøl om ho seinare skulle vera med på fleire andre program, var det utan tvil Not ...  som ho hovedsakelig er kjent for. Men midt på åttitalet vart ho lei heile greia. (Eller nesten, for ingen kjendisar  klarer visst å halda seg heilt borte frå rampelyset) Ho gifta seg med Billy Connolly og utdanna seg som psykolog med ein suksessrik karriere i Beverley Hills. Ho har også skrive bøker, både om sin egen karriere og om mannen.

Episodar på Komiklipp:

Foreløpig ikkje mange, men denne parodien på John McEnroe er ikkje verst!

LENKER

Not the Nine O'Clock News. (Wikipedia)
Not the Nine O’Clock News at 40: No longer exactly topical but still surprisingly funny.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Har du koskräck?

Ein populær figur på åttitalet, både i Sverige og Norge var Lasse Brandeby sin karakter Kurt Olsson som med karakteristisk Elvis-sveis og storruta jakke hadde sitt eige lille tvselskap Kurt Olssons television , som sende frå svigermora si kolonihytte. Med sin kompis Arne (Hans Wiktorsson) bak kamera, og eit dameorkester i stova, kjørte dei på med utrangerte hits frå tidlig sekstital med Siw Malmkvist og Lill-Babs. Men det mest populære innslaget var nok kjendisintervjua han gjorde frå ein kjempesofa på taket av ein møbelbutikk*.  Han innleda alltid med å spørja om vedkommande hadde kuskrekk, og veldig mange vil fremdeles huska hans uforliknelige intervju den legendariske (persen på 2.42 var verdensrekord i 1986, og er fremdeles europarekord. Han er bare slått av ein mann, kubaneren Javier Sotomayor) svenske  høgdehopparen Patric Sjöberg . Eg klarte ikkje embedda dette klippet, men du kan sjå ...

Stugägare Kenneth Lindeman

Svenskane var velsigna med eit av dei store komikarpara gjennom alle tider, nemlig Hasse og Tage (Hans Alfredson og Tage Danielsson). Dei jobba saman frå sist på 1950-talet til Danielssons døydde i 1985, først i Sveriges Radio, seinare i revyar og filmar. Som sagt i forrige post ( One Leg Too Few ) var eit av formata den tøysete samtalen på lavt nivå. Ein gjengangar her var herr Lindeman . Hans Alfredson gjorde denne figuren utallige gonger på scenen. Grunnkonseptet var at Tage presenterte et dagsaktuellt tema, gjerne henta frå avisene, og gav Lindeman  eit yrke og eit fornavn (ofte Malte), som Hasse då improviserte over. Dei fleste av disse sketsjane fins bare med lydspor, som feks. Bigamisten Malte Lindeman . Dette var jo på den tid svenskane begynte å få betre råd, og hyttebyande skaut opp. Men ikkje alle hadde likevel råd til egen hytte, og då vart deling løysinga. Så også for hytteeig...

Forhøyret

The Pink Panther Strikes Again del 1. Sidan det er bursdagen min i dag, så vil eg feira med det morsommaste klippet eg har sett - muligens minst like morsomt som det eg starta bloggen med ( Fire Yorkshiremenn ). Klippet er frå The Pink Panther Strikes Again frå 1976. Som bonus får du i dag ikkje mindre enn to klipp. Forhistorien Inspektør Clouseau (Peter Sellers) er blitt sjef for Sûreté etter at hans tidligare sjef, Charles Dreyfus, (Herbert Lom) har  blitt drive til galskap av Clouseau i forrige film The Return of the Pink Panther . No er han i ferd med å sleppa ut frå mentalsjukehuset etter å ha fått kontroll over sitt høgst forståelege raseri mot inspektøren. Men eit sjebnesvangert besøk frå vår inspektør, gjer at han ikkje uventa får tilbakefall. Og her får vi brekrefta at ein teaterrekvisitt aldri blir liggjande ubrukt! Atentatet Som venta klikkar det igjen for Dreyfus, Men han k...