Gå til hovedinnhold

Chaplin og Keaton i duett

To av dei største navna frå stumfilmens tid, ved sida av Harold Lloyd, var Charlie Chaplin og Buster Keaton. Disse to var aldri ein duo. Om noko, så var dei meir rivalar og konkurrentar. Rett nok fins det opptak av dei saman, som i denne parallell-boksekampen, men karakteristisk nok, boksa dei jo ikkje mot kvarandre her. Og i offentligheten skal dei ha unngått å snakka om kvarandre då dei begge var på høyden.

Seinare gjekk Keaton sin karriere på ned, og då Chaplin laga sin nydelige film Limelight i 1952, var Keaton nesten blakk. Kanskje derfor, inviterte Chaplin han til å vera med på filmen. Limelight er ein lydfilm, og heller ingen komedie. Men denne historiske* scenen, som er eit lite teaterstykke i filmen, er både (nesten) stum og komisk. Så her er noko så sjeldent og fantastisk som Charlie Chaplin og Buster Keaton i duett:



* Litt meir historie: Limelight er i dag rekna som ein av klassikarane, men det var ikkje slik i 1952. Til tross for ein varm mottakelse i Europa, så var den boycotta av mange filmteater i USA som, feigt nok, ikkje ville assosierast med ryktene om Chaplin sine påståtte kommunist-sympatier. Dette var jo på høyden av det samfunnsviruset, som McCarthyismen og antikommunismen var i USA. Og bare dagar før Londonpremieren hadde ein eller annan general ved navn James P. McGranery trukke tilbake Chaplin sin tillatelse til å komma tilbake til USA. I verkeligheten, dvs. eit godt stykke unna USA, var jo Chaplin slett ikkje kommunist - som om det ville vore så forferdelig. Men i denne tøysete parodien av eit land, blir du jo kalla det hvis du er imot landets folkemord eller hvis du er for ein fungerande helseteneste. Anyway: resultatet av denne latterlige avgjerda var at Chaplin valgte å flytta til Sveits for resten av sitt liv. Til tap for USA, men til beste for han og for Sveits.

LENKER

Criterion Puts Charlie Chaplin in a Different 'Limelight'.
So, About Buster And Charlie’s “Limelight” Scene…
Chaplin and Keaton – Two Friends in the Limelight.
Were Chaplin And Keaton Rivals?.
Buster Keaton the Inventor and Charlie Chaplin the Conjurer.
MI5 spied on Charlie Chaplin after FBI asked for help to banish him from US

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Har du koskräck?

Ein populær figur på åttitalet, både i Sverige og Norge var Lasse Brandeby sin karakter Kurt Olsson som med karakteristisk Elvis-sveis og storruta jakke hadde sitt eige lille tvselskap Kurt Olssons television , som sende frå svigermora si kolonihytte. Med sin kompis Arne (Hans Wiktorsson) bak kamera, og eit dameorkester i stova, kjørte dei på med utrangerte hits frå tidlig sekstital med Siw Malmkvist og Lill-Babs. Men det mest populære innslaget var nok kjendisintervjua han gjorde frå ein kjempesofa på taket av ein møbelbutikk*.  Han innleda alltid med å spørja om vedkommande hadde kuskrekk, og veldig mange vil fremdeles huska hans uforliknelige intervju den legendariske (persen på 2.42 var verdensrekord i 1986, og er fremdeles europarekord. Han er bare slått av ein mann, kubaneren Javier Sotomayor) svenske  høgdehopparen Patric Sjöberg . Eg klarte ikkje embedda dette klippet, men du kan sjå ...

Stugägare Kenneth Lindeman

Svenskane var velsigna med eit av dei store komikarpara gjennom alle tider, nemlig Hasse og Tage (Hans Alfredson og Tage Danielsson). Dei jobba saman frå sist på 1950-talet til Danielssons døydde i 1985, først i Sveriges Radio, seinare i revyar og filmar. Som sagt i forrige post ( One Leg Too Few ) var eit av formata den tøysete samtalen på lavt nivå. Ein gjengangar her var herr Lindeman . Hans Alfredson gjorde denne figuren utallige gonger på scenen. Grunnkonseptet var at Tage presenterte et dagsaktuellt tema, gjerne henta frå avisene, og gav Lindeman  eit yrke og eit fornavn (ofte Malte), som Hasse då improviserte over. Dei fleste av disse sketsjane fins bare med lydspor, som feks. Bigamisten Malte Lindeman . Dette var jo på den tid svenskane begynte å få betre råd, og hyttebyande skaut opp. Men ikkje alle hadde likevel råd til egen hytte, og då vart deling løysinga. Så også for hytteeig...

Forhøyret

The Pink Panther Strikes Again del 1. Sidan det er bursdagen min i dag, så vil eg feira med det morsommaste klippet eg har sett - muligens minst like morsomt som det eg starta bloggen med ( Fire Yorkshiremenn ). Klippet er frå The Pink Panther Strikes Again frå 1976. Som bonus får du i dag ikkje mindre enn to klipp. Forhistorien Inspektør Clouseau (Peter Sellers) er blitt sjef for Sûreté etter at hans tidligare sjef, Charles Dreyfus, (Herbert Lom) har  blitt drive til galskap av Clouseau i forrige film The Return of the Pink Panther . No er han i ferd med å sleppa ut frå mentalsjukehuset etter å ha fått kontroll over sitt høgst forståelege raseri mot inspektøren. Men eit sjebnesvangert besøk frå vår inspektør, gjer at han ikkje uventa får tilbakefall. Og her får vi brekrefta at ein teaterrekvisitt aldri blir liggjande ubrukt! Atentatet Som venta klikkar det igjen for Dreyfus, Men han k...