Gå til hovedinnhold

Symbolsnakk

Så har vi hatt den oppbyggelige, men lettare bisarre, opplevelsen å sjå ein minister (Knut Arild Hareide) bli bedt om å svara på korfor statsministen, kronprinsen og andre i den såkalte "eliten", aka. "Quislingar", "judasar" og "landsforredarar", går med FN-pins*. Som om Hareide, eller noken andre, har noke med det å gjera? For dei som ikkje er heilt oppdatert: dette er symbolet som FN brukar for setja fokuset på dei 16 bærekraftmåla - du veit dette med å utrydda svolt og fattigdom og slikt tøys.

Og spørsmålet frå Vebjørn Selbekk i avisa Dagen, og disse frå ekstreme høgre, der dette kjem frå#, stiller er: "Hva er galt med flagget". Dei lurer med andre ord på korfor vi, akkurat no, når vi no er inne i ei global krise - ein pandemi (google gjerne ka det betyr, Selbekk!) absolutt må insistera på å sjå lenger enn egen navle. Det kunne eg godt ha svart på, men eg vil heller spørja Selbekk "korfor held du deg med gudar frå midtausten? Ka er gale med våre norrøne gudar?". Så kjære Selbekk: Dette er samfunnssatire og komikk på høgt (om ikkje globalt, så i alle fall lokalt) nivå, og du skal ha stor applaus for innsatsen!

Som symbol på denne symbolismen, lar eg den skotske standupparen Danny Bhoy snakka litt om dei skotske nasjonalsymbola. Han er kanskje ikkje så kjent hos oss. (Han er jo ikkje norsk) Men han har vunne prisar og han har opptrått på både Just for Laughs og Live at the Apollo og all over. Og sidan han er av indisk herkomst, og heiter egentlig Danni Chaudhry, så ser han sikkert det skotske med ein avstand som tydeligvis fleire kunne hatt godt av:


* Du kan kjøpa slik her!
# Motstanden mot FN-nålen startet i ytterliggående miljøer. faktisk.no

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Har du koskräck?

Ein populær figur på åttitalet, både i Sverige og Norge var Lasse Brandeby sin karakter Kurt Olsson som med karakteristisk Elvis-sveis og storruta jakke hadde sitt eige lille tvselskap Kurt Olssons television , som sende frå svigermora si kolonihytte. Med sin kompis Arne (Hans Wiktorsson) bak kamera, og eit dameorkester i stova, kjørte dei på med utrangerte hits frå tidlig sekstital med Siw Malmkvist og Lill-Babs. Men det mest populære innslaget var nok kjendisintervjua han gjorde frå ein kjempesofa på taket av ein møbelbutikk*.  Han innleda alltid med å spørja om vedkommande hadde kuskrekk, og veldig mange vil fremdeles huska hans uforliknelige intervju den legendariske (persen på 2.42 var verdensrekord i 1986, og er fremdeles europarekord. Han er bare slått av ein mann, kubaneren Javier Sotomayor) svenske  høgdehopparen Patric Sjöberg . Eg klarte ikkje embedda dette klippet, men du kan sjå ...

Stugägare Kenneth Lindeman

Svenskane var velsigna med eit av dei store komikarpara gjennom alle tider, nemlig Hasse og Tage (Hans Alfredson og Tage Danielsson). Dei jobba saman frå sist på 1950-talet til Danielssons døydde i 1985, først i Sveriges Radio, seinare i revyar og filmar. Som sagt i forrige post ( One Leg Too Few ) var eit av formata den tøysete samtalen på lavt nivå. Ein gjengangar her var herr Lindeman . Hans Alfredson gjorde denne figuren utallige gonger på scenen. Grunnkonseptet var at Tage presenterte et dagsaktuellt tema, gjerne henta frå avisene, og gav Lindeman  eit yrke og eit fornavn (ofte Malte), som Hasse då improviserte over. Dei fleste av disse sketsjane fins bare med lydspor, som feks. Bigamisten Malte Lindeman . Dette var jo på den tid svenskane begynte å få betre råd, og hyttebyande skaut opp. Men ikkje alle hadde likevel råd til egen hytte, og då vart deling løysinga. Så også for hytteeig...

Forhøyret

The Pink Panther Strikes Again del 1. Sidan det er bursdagen min i dag, så vil eg feira med det morsommaste klippet eg har sett - muligens minst like morsomt som det eg starta bloggen med ( Fire Yorkshiremenn ). Klippet er frå The Pink Panther Strikes Again frå 1976. Som bonus får du i dag ikkje mindre enn to klipp. Forhistorien Inspektør Clouseau (Peter Sellers) er blitt sjef for Sûreté etter at hans tidligare sjef, Charles Dreyfus, (Herbert Lom) har  blitt drive til galskap av Clouseau i forrige film The Return of the Pink Panther . No er han i ferd med å sleppa ut frå mentalsjukehuset etter å ha fått kontroll over sitt høgst forståelege raseri mot inspektøren. Men eit sjebnesvangert besøk frå vår inspektør, gjer at han ikkje uventa får tilbakefall. Og her får vi brekrefta at ein teaterrekvisitt aldri blir liggjande ubrukt! Atentatet Som venta klikkar det igjen for Dreyfus, Men han k...