Gå til hovedinnhold

Tim Brooke-Taylor

Den 12 april fekk vi meldinga om at Tim Brooke-Taylor var død av Corona. Han er ikkje veldig godt kjent i Norge, men kondolansane strømma inn på nettet frå engelskmenn flest, og frå andre komikarar spesielt. Som ein liten hyllest til Tim, har eg funne fram denne snutten frå TV-serien Assaulted Nuts.



Tim Brooke-Taylor vart ein del av britisk komedie då han vart ein aktiv medlem av  Cambridge Footlights saman med John Cleese tidlig på 60-talet, og det tok ikkje lang tid før han fant seg sjøl i TV-show, som On the Braden Beat.

I 1967 vart Brooke-Taylor tekstforfattar og deltakar i den surrealistiske og banebrytande TVserien At Last the 1948 Show, også no med John Cleese. Dessuten var Graham Chapman og Marty Feldman med. Den opprinnelige "Four Yorkshiremen"- sketsjen (som er den første posten på Komiklipp) var skriven og utført av disse fire.

Brooke-Taylor var også med i David Frost sitt pilotprogram How to Irritate People i 1968. Mange av disse sketsjane vart seinare gjenoppliva (og forbedra) i Monty Python sitt show, slik som dette jobbintervjuet.

Av dei mange seriane som Brooke-Taylor deltok i bør nevnast TV-showet The Goodies, som gjorde han og medspelarane Graeme Garden og Bill Oddie til superstjerner på 70-talet. Og i 1972, var han saman med Garden, ein av dei opprinnelige paneldeltakarane på Radio 4 sin serie I’m Sorry I Haven’t a Clue, og dette var ein rolle han hadde resten av livet.

LENKER

Tim Brooke-Taylor: the Goodies star leaves a legacy, even without repeats.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Har du koskräck?

Ein populær figur på åttitalet, både i Sverige og Norge var Lasse Brandeby sin karakter Kurt Olsson som med karakteristisk Elvis-sveis og storruta jakke hadde sitt eige lille tvselskap Kurt Olssons television , som sende frå svigermora si kolonihytte. Med sin kompis Arne (Hans Wiktorsson) bak kamera, og eit dameorkester i stova, kjørte dei på med utrangerte hits frå tidlig sekstital med Siw Malmkvist og Lill-Babs. Men det mest populære innslaget var nok kjendisintervjua han gjorde frå ein kjempesofa på taket av ein møbelbutikk*.  Han innleda alltid med å spørja om vedkommande hadde kuskrekk, og veldig mange vil fremdeles huska hans uforliknelige intervju den legendariske (persen på 2.42 var verdensrekord i 1986, og er fremdeles europarekord. Han er bare slått av ein mann, kubaneren Javier Sotomayor) svenske  høgdehopparen Patric Sjöberg . Eg klarte ikkje embedda dette klippet, men du kan sjå ...

Stugägare Kenneth Lindeman

Svenskane var velsigna med eit av dei store komikarpara gjennom alle tider, nemlig Hasse og Tage (Hans Alfredson og Tage Danielsson). Dei jobba saman frå sist på 1950-talet til Danielssons døydde i 1985, først i Sveriges Radio, seinare i revyar og filmar. Som sagt i forrige post ( One Leg Too Few ) var eit av formata den tøysete samtalen på lavt nivå. Ein gjengangar her var herr Lindeman . Hans Alfredson gjorde denne figuren utallige gonger på scenen. Grunnkonseptet var at Tage presenterte et dagsaktuellt tema, gjerne henta frå avisene, og gav Lindeman  eit yrke og eit fornavn (ofte Malte), som Hasse då improviserte over. Dei fleste av disse sketsjane fins bare med lydspor, som feks. Bigamisten Malte Lindeman . Dette var jo på den tid svenskane begynte å få betre råd, og hyttebyande skaut opp. Men ikkje alle hadde likevel råd til egen hytte, og då vart deling løysinga. Så også for hytteeig...

Forhøyret

The Pink Panther Strikes Again del 1. Sidan det er bursdagen min i dag, så vil eg feira med det morsommaste klippet eg har sett - muligens minst like morsomt som det eg starta bloggen med ( Fire Yorkshiremenn ). Klippet er frå The Pink Panther Strikes Again frå 1976. Som bonus får du i dag ikkje mindre enn to klipp. Forhistorien Inspektør Clouseau (Peter Sellers) er blitt sjef for Sûreté etter at hans tidligare sjef, Charles Dreyfus, (Herbert Lom) har  blitt drive til galskap av Clouseau i forrige film The Return of the Pink Panther . No er han i ferd med å sleppa ut frå mentalsjukehuset etter å ha fått kontroll over sitt høgst forståelege raseri mot inspektøren. Men eit sjebnesvangert besøk frå vår inspektør, gjer at han ikkje uventa får tilbakefall. Og her får vi brekrefta at ein teaterrekvisitt aldri blir liggjande ubrukt! Atentatet Som venta klikkar det igjen for Dreyfus, Men han k...