Gå til hovedinnhold

A misoverestimated man

Eg likar godt parodiar. Noken gonger blir folk parodiert fordi dei er morsomme eller spesielle, andre gonger bare fordi dei fortener å bli gjort til latter. Og det siste gjeld spesielt samtlige av dei amerikanske presidentane i moderne tid. Vi har alt hatt Tina Fey sin glitrande parodi på Sarah Palin (Fey for president) og Alec Baldwin sin like gode av Trump (Baldwin for president). No skal vi sjå litt nærmare på George Bush den vetle, dvs. jr. Han blir parodiert både fordi han er morsom, og fordi han fortener det. Denne mannen er jo lett å "ta" for hans utallige "Bushismar", Han kan sei slikt som "They misunderestimated me" og "Rarely is the question asked: Is our children learning?", men benektar likevel at han dysleksi. Det kan jo henda at han ikkje veit ka det betyr?

Men om det bare var talefeil som var Bush sitt problem, så skulle vi (kanskje) latt mannen vera i fred. For problemet med Bush er to ting: det han faktisk meiner og det han faktisk gjer. For når vi høyrer ka han sa til ei skilt kvinne, og mor til tre frå Omaha i 2005, så tenkjer vi at dette har ingenting med tale/lese/skrive-vanskar å gjera: "You work three jobs?… Uniquely American, isn't it? I mean, that is fantastic that you're doing that." Ja, verkeleg fantastisk ...

Slike sitat fortel oss at Bush har ein forbløffande evne til å plumpa uti på ein måte som er veldig avslørande. Då ein nyhetsreportar frå ABC i 2008 poengterte at Al Qaeda ikkje var ein trussel i Irak før USA invaderte landet, så repliserte Bush bare:  "So what?". Og han skal i eit intervju med CBS i 2006 også ha sagt følgande: "You know, one of the hardest parts of my job is to connect Iraq to the war on terror." Så her er nok å ta av!

Politikkens Knoll og Tott:

Det første klippet er med Jon Culshaw, som vi møtte i posten Ein stor tøysekopp, og var ein del av komishovet Dead Ringers. Her ser vi han framstilla både Bush og Tony Blair. Sistenevnte hadde jo større talegaver enn Bush (han var ein glatt jævel), men var også medansvarlig for krigsforbrytelsen i Irak, så det er heller ingen grunn til å visa han nåde:



Bush 1 - Trump 0

Sidan den første var kort og effektiv, så tar vi ein til. Og då ser vi på ein som vi også har sett før (Ei takketale) nemlig Will Ferrell. Han har gjort mange Bush-parodiar*. I dette klippet diskuterer han det overraskande faktum at Bush ikkje lenger er den mest upopulære presidenten etter at Orangutangen tok over:



* Eksempel: Will Ferrell’s Full Speech As George W. Bush At #NotTheWHCD | Full Frontal on TBS.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Har du koskräck?

Ein populær figur på åttitalet, både i Sverige og Norge var Lasse Brandeby sin karakter Kurt Olsson som med karakteristisk Elvis-sveis og storruta jakke hadde sitt eige lille tvselskap Kurt Olssons television , som sende frå svigermora si kolonihytte. Med sin kompis Arne (Hans Wiktorsson) bak kamera, og eit dameorkester i stova, kjørte dei på med utrangerte hits frå tidlig sekstital med Siw Malmkvist og Lill-Babs. Men det mest populære innslaget var nok kjendisintervjua han gjorde frå ein kjempesofa på taket av ein møbelbutikk*.  Han innleda alltid med å spørja om vedkommande hadde kuskrekk, og veldig mange vil fremdeles huska hans uforliknelige intervju den legendariske (persen på 2.42 var verdensrekord i 1986, og er fremdeles europarekord. Han er bare slått av ein mann, kubaneren Javier Sotomayor) svenske  høgdehopparen Patric Sjöberg . Eg klarte ikkje embedda dette klippet, men du kan sjå ...

Stugägare Kenneth Lindeman

Svenskane var velsigna med eit av dei store komikarpara gjennom alle tider, nemlig Hasse og Tage (Hans Alfredson og Tage Danielsson). Dei jobba saman frå sist på 1950-talet til Danielssons døydde i 1985, først i Sveriges Radio, seinare i revyar og filmar. Som sagt i forrige post ( One Leg Too Few ) var eit av formata den tøysete samtalen på lavt nivå. Ein gjengangar her var herr Lindeman . Hans Alfredson gjorde denne figuren utallige gonger på scenen. Grunnkonseptet var at Tage presenterte et dagsaktuellt tema, gjerne henta frå avisene, og gav Lindeman  eit yrke og eit fornavn (ofte Malte), som Hasse då improviserte over. Dei fleste av disse sketsjane fins bare med lydspor, som feks. Bigamisten Malte Lindeman . Dette var jo på den tid svenskane begynte å få betre råd, og hyttebyande skaut opp. Men ikkje alle hadde likevel råd til egen hytte, og då vart deling løysinga. Så også for hytteeig...

Forhøyret

The Pink Panther Strikes Again del 1. Sidan det er bursdagen min i dag, så vil eg feira med det morsommaste klippet eg har sett - muligens minst like morsomt som det eg starta bloggen med ( Fire Yorkshiremenn ). Klippet er frå The Pink Panther Strikes Again frå 1976. Som bonus får du i dag ikkje mindre enn to klipp. Forhistorien Inspektør Clouseau (Peter Sellers) er blitt sjef for Sûreté etter at hans tidligare sjef, Charles Dreyfus, (Herbert Lom) har  blitt drive til galskap av Clouseau i forrige film The Return of the Pink Panther . No er han i ferd med å sleppa ut frå mentalsjukehuset etter å ha fått kontroll over sitt høgst forståelege raseri mot inspektøren. Men eit sjebnesvangert besøk frå vår inspektør, gjer at han ikkje uventa får tilbakefall. Og her får vi brekrefta at ein teaterrekvisitt aldri blir liggjande ubrukt! Atentatet Som venta klikkar det igjen for Dreyfus, Men han k...